Den fryktede storfesjukdommen har blitt påvist i Tyskland for første gang på 30 år.
I Brandenburg, Tyskland, har det første utbruddet av munn- og klauvsjuke (MKS) på over 30 år blitt registrert. Tre vannbøfler i Märkisch-Oderland døde av viruset, og flere dyr ble avlivet for å forhindre spredning. MKS er en svært smittsom virussykdom som rammer klauvdyr som storfe, sauer, geiter og svin. Viruset kan også påvirke ville dyr, men utgjør ingen risiko for mennesker. Forskningsinstitusjonen Friedrich-Loeffler-Institut (FLI) har identifisert virusets serotype som "O", en variant som finnes i Midtøsten og Asia. Selv om sykdommen ikke er dødelig for de fleste voksne dyr, forårsaker den betydelig redusert produksjonsevne. Det finnes ingen behandling, men en vaksine kan produseres raskt ved behov. For å begrense utbruddet har myndighetene innført strenge tiltak, inkludert avlivning av infiserte dyr og desinfisering av utstyr. Messen Grüne Woche i Berlin har også endret planene og utelukker nå utstilling av klovdyr. Viruset kan overføres gjennom direkte kontakt mellom dyr, luftbåren spredning og kontaminert utstyr. Det er også motstandsdyktig og kan overleve i miljøet i lange perioder. Til tross for at EU har vært fri for MKS i mange år, utgjør global handel og ulovlig import av produkter en konstant risiko for reintroduksjon. Helsemyndighetene understreker viktigheten av tidlig oppdagelse for å hindre en omfattende spredning av sykdommen.KI-generert sammendrag av artikkel: https://www.zdf.de/nachrichten/panorama/maul-und-klauenseuche-brandenburg-ausbruch-100.html
2.png)
Som omtalt i sist Buskap har eksteriørvurderinga som Tine Rådgjeving utfører for Geno endra seg ved at me har teke inn tre nye eigenskapar og fjerna ein. Den som har gått ut er vridde klauver, der informasjon frå klauvskjæring erstattar opplysning ved eksteriørvurdering. Dei tre nye er speneretning framme og bak, og lynne.
Uroen for at enda en kalv skal bli syk, at celletallet øker eller at ei ny ku begynner å halte, er gjenkjennelig for de fleste. Forebygging er interessant, gir bedre økonomi, men også mindre uro. Dette betyr mye for Ole Håkon Opsata som helst vil være litt i forkant.
To ganger i året presenterer Buskap en liste over de 10 genotypede NRF-hunndyrene med høyest avlsverdi.
I de 10 første månedene i 2024 utgjorde inseminasjonene med kjønnsseparert hunndyrsæd på NRF 6,8 prosent som var en økning på 150 prosent sammenlignet med 2020.
I Folldal tas det ikke bare speneprøver før sinttidsbehandling, men også ved alle mastittbehandlinger i laktasjonen. Bøndene ser at denne rutinen er viktig for å følge med på jurhelsa i besetningen.
